Med 3 mann borte fra søndagens Ulabrand seilas beviste mannskapet ombord på Betty Boop at sommerens trening virkelig har satt sine spor. Vi har rendyrket posisjoner og hver mann har sine egne oppgaver de er ansvarlige for. Vi praktiserer også at om noen kløner får ingen andre «bedre seilere» overta jobben selv om det vil gå fortere der og da. På sikt vil vi da få et mannskap som er «proffe» på sine posisjoner og vil derved evne å også se hva andre gjør på andre posisjoner for å lære den veien. På søndagens start var vi «bare» 5 om bord. Greg, Bjørn og Jan Andreas var borte. Alle 3 posisjonene er like kritiske og vil bremse oss ned uten optimal behandling.. I tillegg var vi 270 kilo mindre på ripa noe som også bremser oss ned i så mye vind det var denne dagen. Men Eira tok storseilet på kryss og slør, mens hun tok fordekket sammen med Leif Martin på spinnakerstrekkene. Kurt og Jarle bjørn har forandret seg fra å være «2 gode naboer» til kontrollfrikere i cockpit. På søndag hadde de stålkontroll og INGEN feil ble begått. Vi seilte dog litt mer konservativt enn vi ville gjort med fullt mannskap noe som resulterte i at vi ikke skiftet spinnakere/gennaker i «luften». Vi ville vel også ha ha satt en gennaker på vei ned på slørestrekket, men med slik underbemanning og true vindvinkel på 95 til 110 grader opp mot 16-17 knop vurderte vi at en sikker slørelegg med genoa var tryggere for å sikre plassen vår. Med med fullt mannskap ville den garantert ha blitt satt, og vi hadde kommet enda tidligere i mål. Når det er sagt var vi ikke mer konservative enn at vi tok en «kiwidrop» ved første spoinnakernedtak. med Eira som «sewerbitch» , Leif Martin på fordekk og stålkontroll i Cockpit fra Kurt og Jarle Bjørn hadde vi 0,- zero, nada, no, null problem. Jeg er stolt, mannskapet er blitt gode !!! Morten Christensen, skipper Betty Boop
Betty Boop II 