Fantastisk sesong

Vi avslutter sesongen som vi startet. Med seier.  I opplagsregattaen så legger vi noen av Norges mest eminente seilere bak oss.  Vi kan se tilbake på en sesong med fantastisk vær og ikke mindre fantastiske resultater. Om det regner en dag vet vi at sola er bak skyene og det kommer godvær igjen. Akkurat som resultatene. Med overall seier i Skagen Race blant båter med fullt mannskap må vi få si at sola skinner. Om det ikke regnet så rant det ihvertfall noen dråper ned kinnet på taktikeren når hun oppdaget at vi hadde seilt forbi mållinjen i Hollenderen for over 2 timer siden, og på det tidspunktet hadde ingen i vår klasse ennå gått i mål. Men dette har vi lært, det kommer nye solskinnsdager. Det har vi bevist gang på gang i sommer.  Til sommeren venter godværet på oss igjen. Vi gleder oss.

Klare for NM, nå begynner alvoret.

I morgen tidlig er det underspyling som gjelder. Alle skjell og slim skal vekk slik at vi er klare for NM i ORCi i Tønsberg.

Vår «reset» button har virket og allerede nå etter et par/tre onsdager er vi bedre enn før. Lærekurven til gutta er enorm og nå er det morro å se hvor flinke de er og hvor reflekterte de er over egne og andres oppgaver.  Ikke minst fikk vi vist på gårsdagens onsdagsregatta at vi har tatt et ytterligere steg. Med 2 mann short og en tjuvstart som gjorde at vi måtte ta starten på nytt begynnte vi jakten på resten av feltet et par tre  minutter for sent. Men som vi ble enige om «it aint over til the fat lady sings» fikk vi erfare i går. Bortsett fra en liten planende Melges 24 var vi først i mål i klassen vår, slett ikke dårlig med tjuvstart med tilhørende ny start.

Men nå skal alt konses på NM. Alle har resatt tankene, Alle har lest seilingsbestemmelsene. Alle kan flaggene på startbåt, Alle kan pølsebane reglene. Alle kan sin posisjon. Alle er klare. De som ikke kan noe av dette eller ennå ikke er klare, passer på å være så godt forberedt det går an til kl 11.oo lørdag morgen i Tønsberg.

NÅ ER DET ALVOR !

Gratulerer Eira Naustvik

Gratulerer til første Betty Booper til å gjennomføre onestar !!

Vår taktiker har pr. nå gjennomført kanskje det ultimate som går an. Nemlig å seile alene i en regatta uten å kunne støtte seg på noen. Dette er noe for alle oss andre å strekke seg etter !!!!

Vi tar utfordingen !!! Gratulerer Eira Naustvik, vi er stolte av taktikeren vår.

BRA !!!! Dette setter standard for alle oss andre ombord !

It ain’t over till the fat lady sings

Da har vi resatt tankegang og begynt opplæring på nytt. Forskjellen nå er at hver og enkelt er foredragsholder og skal lære de andre ombord om sin posisjon. Første 2 mannskaper har allerede hatt sin tørn, og det hagler med kommentarer, innspill og forbedringsforslag fra et meget engasjert mannskap. Bare det at alle nå responderer og har sine egne velgjennomtenkte tilbakemeldinger viser at vi har et mannskap med stort potensiale. MYE høyere enn det den enkelte kanskje tror selv.  Bare det at foredragholderen lager en prøve i etterkant som alle skal svare på en uke etter opplæringen gjør at fokuset og gleden ved opplæringen blir maksimal. Her overlates ingen ting  til tilfeldighetene.

Neste helg 21 og 22 september skal vi bryne oss på eliten i Norsk seilsport i ORC NM i Tønsberg. Og vi har bestemt oss. Her skal vi gi gass.  Vi er garantert gode nok til virkelig å sparke fra oss her. Men vi får INGENTING gratis i dette feltet. her må vi fighte for hvert sekund og hver plassering. Det venter 6 beinharde seilaser på 2 dager og vi må ha gode starter, god taktikk, god båtfart, ekstremt god boathandling og et våkent mannskap. Da får vi det til.

Vi har ikke uflaks hvis vi gjør det dårlig, da er vi rett og slett ikke gode nok. Akkurat som flaks, det tror vi heller ikke på, for da er vi nemlig akkurat så gode som det resultatet viser.

Se på denne startlisten så skjønner dere  at dette blir skikkelig tøft.

For ikke igjen å gå i «færderfella» som vi gjorde under årets færder hvor vi helt unødvendig gir fra oss enn pallplass har jeg funnet frem et uttrykk som vi har praktisert ved flere anledninger.

It ain’t over till the fat lady sings 

Det betyr at man ikke skal tro at du kjenner utfallet av en hendelse som fortsatt pågår. Nærmere bestemt er uttrykket som brukes når en situasjon ser ut til å være å nærme seg sin avslutning. Det advarer mot å anta at den nåværende tilstand av en hendelse er irreversibel og tydelig bestemmer hvor, når eller hvordan hendelsen vil ende. Uttrykket er mest brukt i forbindelse med organiserte konkurranser, spesielt  innen idrett.

Back to basic

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Men det som er helt sikkert er at når du lærer noe, og har enorm progresjon i læringen, da er det lett å glippe noe på veien.

I en gruppeopplæring som i en seilbåt kan grunnene være mange. En gang kan det være at en rett og slett ikke var om bord den dagen, en annen gang får man det ikke med seg. Eller man glemmer det. Kanskje det også er nyanser man ikke har tenkt på. Eller ikke forstår omfanget av det man er satt til å gjøre.  Eller man tror man kan noe uten å kunne det eller man kan det, men tror man ikke kan.

Ofte er det slik med idrettsutøvere at man opplever stagnasjon, kanskje i lengre perioder uten å vite hvorfor. Før det løsner og videre progresjon kommer kan det ta lang tid. Jeg tror mye av grunnen er at man rett og slett ikke har lært det man skal på veien godt nok, og derfor ender opp med stagnasjon.

Vi har utvilsomt hatt en enorm og rask utvikling om bord i Betty Boop, og jeg er ikke fremmed for tanken på at vi rett og slett ikke er så gode som resultatene viser. Eller for å si det sånn; det er vi ikke.  Vi seiler fortest av alle når vi får det til. Vi har den beste taktikken når vi får det til. Vi har den beste båttrimmen når vi får det til. Vi har den beste samhandlingen når vi får det til.  Det er bare for ofte og for frustrerende når vi ikke får det til. Har vi ro i båten og kan seile vårt eget løp, ja da seiler vi best. Men såfort vi kommer inn i feltet, da tårner det på med feil og problemer.

Vi må ta noen skritt tilbake og se oss godt omkring før vi går videre. For å være helt sikre, velger jeg å gå «back to basic». Nå skal alt læres på nytt. Fordelen er at 95 % av dette blir oppfrisking, mens 5 % blir noe «nytt». Det betyr at vi kan lære opp i superspeed, uten å gå de tunge og langdryge veiene som ofte må til. Utfordringen er at man tar for gitt at alle vet, slik at man hopper over eller dropper noen av trappetrinnene. Det skal vi ikke. Vi skal gå trappa helt på nytt. Hele veien.  Og når vi kommer dit vi er nå, er vi allerede mye bedre enn vi er i dag.

Første båt og soleklar seier …….? Trodde vi

Fantastisk innsats på Hollenderen. Vi tok for en gangs skyld en kanonstart og var først ut foran Felicia og alle andre konkurrerende båter. Deretter tok vi «holeshoten». Det vil si at vi var første båt i vår start rundt første merke. Vi ledet derfor godt før vi ble tatt igjen i vindstilla på vei mot Mølen. På runding ved Mølen gjør vi store taktiske feil, som resulterer at vi blir liggende og drive mens mange av konkurrentene passerer oss på utsiden hvor det er litt drag i vinden.

Men vi gir gass og etter Mølen jibber vi oss ut i fjorden hvor vi i gjennomsnitt gjør 1 knop mer enn alle andre inne ved land. Dette bringer oss  helt fremst i feltet. Vi er på ett punklt fremste båt av alle, inkludert de største og raskeste båtene, hvor noen av dem startet lenge før oss.

Våre venner i Ille Moro og Al Capone ligger rett innenfor oss når vi passerer Bastøy. På grunn av viæret er løpene blitt omgjort til Bane 1, 2 og 3. Vi skulle seile bane 1. Ille Moro nr 2 og Alcapone nr 3. Og vi ligger alle 3 først i våre klasser, og vi ligger side om side på vei sydover.

Det er ingen trafikk på VHF, det er ingen arrangørbåter eller noe som skal tilsi at dette ikke går veien. Når vi runder Medfjordbåen kl 17.41 og setter spinnakeren mot Eldøya er vi rimelig sikre på seier i årets Hollenderseilas.

Problemet er bare at målgang var satt til Rødskjær, rett syd for Bastøy. Dette punktet passerte vi 1 Nm unna for en time siden  og dette oppdaget vi lenger syd og vest på vei mot Eldøya.  I mangel av informasjon om avkortet bane syns jeg dette er for dårlig av KNS. Å sende en tekstmelding er ikke godt nok.  På sjøen brukes VHF som kommunikasjonsmiddel, men altså ikke av KNS. Det ble ropt på arrangørteamet til Hollenderen på VHFen flere ganger av forskjellige båter men ingen svarte. Det var mange som klagde på dette etter regattaen. Meget kritikkverdig av KNS.

Vi tapte ihvertfall en soleklar seier på at vi ikke hadde fått med oss at banen var forkortet

Så da lærte vi det. Vi må følge nøyere med på om de gjør om baner eller løp, og om det er forkortinger e.l. Det er ikke godt nok å bare følge med. Vi må drive aktivt oppsøkende informasjoninnhenting. I hvertfall  når det er KNS som arrangerer. Ikke alle er like proffe som f.eks Moss seilforening eller Tønsberg, som hele tiden informerer så godt de kan for å gi seilerne en hyggelig og rettferdig regatta.