Nå er vi bare stormfokk, try-seil, 8-manns flåte og kanskje en jibb-topp unna Shetland Race. Og ikke minst «baller» nok fra oss alle til å melde oss på.
Etter Jan Andreas og Morten sin eminente innsats i Nesodden høstcup, ligger jeg som skipper på plass nr 518 i shorthandedrankingen i Norge med 45 poeng! For å klatre vesentlig på rankingen må vi vel anta at det først og fremst må seiles shorthanded. Men det gjør vi altså ikke så mye av, så det blir vel så som så med plassen på rankingtabellen. En stor trøst og en like stor fjær i hatten er det imidlertid at vi begge dager slo Jan Petter Karlsen fra Fredrikstad som innehar 2 plassen på rankingen med sin Elan 410. Også i vårt første doublehanded sammen da gitt !
se listen
Sesongen er ikke mer enn akkurat over, før det begynner å tikke inn medlinger om aktiviteter neste år. Vi må i løpet av ikke altfor lenge vurdere om vi skal være med på dette:
Ha på lyd !
Sesongen er nå over, og oppsummeringen er følgende:
Overall seier i Ulabrandseilasen
1 seier i bundefjorden
2 plass i Øyseilasen
4 plass Skagen race. (2 plass i Lys Racing, kun slått av bronsevinner i ORC EM, Extreme)
Utrolig bra boathandling og boatspeed i Færderseilasen.
4 plass i doublehanded Nesodden høstcup. (Nr 1 av de store båtene)
Vi har denne sesongen fokusert på boathandling, og resultatene har vi sett blitt bedre. I svært mange tilfeller har vi tatt mange båtlengder ved rundinger eller seilskift hvor boathandlingen er avgjørende. Neste sesong vil vi fokusere på trim av vekt, rigg og seil. Sommeren har gitt oss en sånær optimal krysshøyde og fart i mye vind som mulig. Der er det ikke mange som følger oss. Vi har også i løpet av sommeren øket bra på i unnavind, især på legg med lens. I spinnakerlens slet vi tidligere med båtfart, men det gjør vi altså ikke lenger. Nå er det vel heller på kryss i lite og mellomvind vi sliter. Med vinterens seilteori, vi planlegger endel onsdager til dette, og et nytt storseil Elvstrøm Epex aramid vil vi nok helt sikkert til våren også matche disse forholdene. Tusen takk til alle for flott innsats denne sesongen. 
Jan Andreas og Morten starter i helgens Nesodden Høstcup i shorthanded klassen.
Det blir en utfordring å seile bare to mann og for Jan Andreas sitt vedkommende blir dette hans shorthanded debut. Men med hans erfaring og kunnskap om fordekk tror jeg vi skal klare å bite godt i fra oss. Men det kommer nok til å koke og vi skal ikke se bort fra at Jan Andreas virkelig får blod på tann når det gjelder seiling etter dette. Her blir det virkelig action og konkurransen fra motstanderene er enorm. Mange av de er ranket helt i Norgestoppen i både shorthanded og med fullt mannskap. Vi er derfor ydmyke og stiller forventningene deretter. Med 12 båter med blant annet 2 stk Elan 410, en Landmark 43, en x 50 + mange andre raske båter med tilhørende mannskap vil vi virkelig få passet påskrevet. Følg med.
Med 3 mann borte fra søndagens Ulabrand seilas beviste mannskapet ombord på Betty Boop at sommerens trening virkelig har satt sine spor. Vi har rendyrket posisjoner og hver mann har sine egne oppgaver de er ansvarlige for. Vi praktiserer også at om noen kløner får ingen andre «bedre seilere» overta jobben selv om det vil gå fortere der og da. På sikt vil vi da få et mannskap som er «proffe» på sine posisjoner og vil derved evne å også se hva andre gjør på andre posisjoner for å lære den veien. På søndagens start var vi «bare» 5 om bord. Greg, Bjørn og Jan Andreas var borte. Alle 3 posisjonene er like kritiske og vil bremse oss ned uten optimal behandling.. I tillegg var vi 270 kilo mindre på ripa noe som også bremser oss ned i så mye vind det var denne dagen. Men Eira tok storseilet på kryss og slør, mens hun tok fordekket sammen med Leif Martin på spinnakerstrekkene. Kurt og Jarle bjørn har forandret seg fra å være «2 gode naboer» til kontrollfrikere i cockpit. På søndag hadde de stålkontroll og INGEN feil ble begått. Vi seilte dog litt mer konservativt enn vi ville gjort med fullt mannskap noe som resulterte i at vi ikke skiftet spinnakere/gennaker i «luften». Vi ville vel også ha ha satt en gennaker på vei ned på slørestrekket, men med slik underbemanning og true vindvinkel på 95 til 110 grader opp mot 16-17 knop vurderte vi at en sikker slørelegg med genoa var tryggere for å sikre plassen vår. Med med fullt mannskap ville den garantert ha blitt satt, og vi hadde kommet enda tidligere i mål. Når det er sagt var vi ikke mer konservative enn at vi tok en «kiwidrop» ved første spoinnakernedtak. med Eira som «sewerbitch» , Leif Martin på fordekk og stålkontroll i Cockpit fra Kurt og Jarle Bjørn hadde vi 0,- zero, nada, no, null problem. Jeg er stolt, mannskapet er blitt gode !!! Morten Christensen, skipper Betty Boop
Dill X 119, Jokerman X-50, NN x-46, More Chaos Swan 56, Al Capone GP 42, Braveheart IMX 38, Non Stop Elan 37, Pangea SunFast 43, Pakalolo Mumm 36, Carconcave ILC 40.
Med nest laveste LYS tall trenger vi for en gangs skyld ikke være først i mål. Men langt etter kan vi heller ikke være. Teoretisk skal det bli tøft å matche rendyrkede regattamaskiner ILC 40, GP 42, IMX 38 og Mumm 36 i lite vind på Lørdag. På søndag derimot ser det stygt ut for storseilet vårt, med meldt vindstyrke på 15 KTS vind og 22,5 KTS i kastene. Da skal vi i tillegg få stooore problemer med de store cruiser/racerne som X-50, X-46, Swan 56 i tillegg til de nevnte rendyrkede regattamaskinene. Vel, dette er teori, la oss se hva vi kan få til i praksis. Vi er jo en gjeng som elsker å seile og konkurrere. Tøffere startfelt enn dette kan jeg ikke huske å ha hatt.
Vi klarte verdens dårligste start i Bundefjorden onsdag 7 september.
Med underbemanning (3 mann short) og en skipper som ikke greier å beregne avstand til startlinjen, greide vi i går å levere tidenes dårligste start. Det tok oss ca 3 minutter å komme over startlinjen, og dermed ble vi liggende i fisen til hele feltet, uten å ha sjanse til å komme avgårde i fri vind på topp av feltet. Men slik er det, vi må være våkne og hele tiden på alert for å hevde oss i Bundefjorden. Der er det mange, (eller bare) fantastisk flinke seilere. Vi fikk en protest fra Eureka Elan 37 ved at vi ikke ga plass for målgang, som jeg mener vi ikke trenger da målgang og start ikke omfattes av plass for merke regelen. Protesten ble ikke tatt til følge og det kan dermed tyde på at vi hadde rett. Hører gjerne på andre synspunkter på dette i vårt kommentarfelt.
Vi opplevde også tidenes haggelbyge. Det kom så tett og hardt at det gjorde vondt på henda gjennom seilhanskene ! Cockpiten ble fylt av haggel og det var omtrent umulig å se noe som helst. Ikke bare var det dårlig sikt, men det haglet så hardt at det var farlig å se uten å dekke til hodet skikkelig.
Boathandlingen imidlertid gikk på skinner, og selv med underbemanning gjorde vi en haug av seilskift i de meget varierende vindforholdene. Kan vel ikke si at vi traff på veivalg eller boatspeed, men det er helt OK. Vi manglet mast, luke og taktiker og dette gir dårligere muligheter for skikkelig trim og taktikk. I tillegg så er vi forferdeliug nervøse for storseilet, som har røket 2 ganger allerede denne sesongen. Nå er det bare tapet sammen og sydd i likene. Formen på storseilet ser ut som en stor potetsekk. Greg sitter bare å rister på hodet og peker på det som en gang var et storseil. Har blir også frustrert over dette, og nå har han snart ikke mer hår å rive av hodet.
Men Greg kan glede seg til våren………Med et splitter nytt Fathead storseil får han nok å temme !
Vi hadde vel egentlig nesten bestemt at vi skulle gi oss hvis det ble kuling på Hollenderen. På grunn av et pill råttent storseil hadde vi ihvertfall diskutert det og jeg som skipper hadde vel i grunn allerede bestemt meg for det. Men det er rart med det. Når det er igjen 2-3 nautiske til runding og båten går som et lokomotiv, jaq da finnes ikke slike tanker i hodet lenger. Hadde vi tatt et rev, ville kanskje storseilet ha holdt rundt Hollenderbåen. Men hvem vil reve under regatta, når vi har full balanse i båten og gjør kanon høyde og fart ?
Resulatet ble ihvertfall at storseilet revnet 1,9 nautiske før hollenderbåen. Storseilet ble tatt ned, og vi fortsatte ! Men på de siste 1,9 brukte vi hele 40 minutter ! Med bare genoa 3 oppe på 30 kvadrat var det ikke veldig lett å seilet høyt, så det ble mye sløring frem og tilbake for å komme rundt.
Det var dog god underholdning å bli forbiseilt av «alle» på slørestrekket ned til storegrunnen og lensen oppover innenfor Rauøy og Sletterøyene. I mangel av diesel måtte vi seile tilbake til Son, så når vi var nede bak øyene ved sletter på vei mot Eldøya, var det såpass rolig at vi satt spinnaker , og tok ned 3`ern. Spinnaker uten storseil var skikkelig ubehagelig, uten balanse i båten i det hele tatt. Å jibbe uten storseil var heller ingen lett oppgave. Men det gikk, og vi kom inn 4 sist i klassen. Ikke dårlig uten storseil.
Betty Boop II 