Jan Andreas og Morten starter i helgens Nesodden Høstcup i shorthanded klassen.
Det blir en utfordring å seile bare to mann og for Jan Andreas sitt vedkommende blir dette hans shorthanded debut. Men med hans erfaring og kunnskap om fordekk tror jeg vi skal klare å bite godt i fra oss. Men det kommer nok til å koke og vi skal ikke se bort fra at Jan Andreas virkelig får blod på tann når det gjelder seiling etter dette. Her blir det virkelig action og konkurransen fra motstanderene er enorm. Mange av de er ranket helt i Norgestoppen i både shorthanded og med fullt mannskap. Vi er derfor ydmyke og stiller forventningene deretter. Med 12 båter med blant annet 2 stk Elan 410, en Landmark 43, en x 50 + mange andre raske båter med tilhørende mannskap vil vi virkelig få passet påskrevet. Følg med.
Seier over all i Ulabrand seilasen !
Med 3 mann borte fra søndagens Ulabrand seilas beviste mannskapet ombord på Betty Boop at sommerens trening virkelig har satt sine spor. Vi har rendyrket posisjoner og hver mann har sine egne oppgaver de er ansvarlige for. Vi praktiserer også at om noen kløner får ingen andre «bedre seilere» overta jobben selv om det vil gå fortere der og da. På sikt vil vi da få et mannskap som er «proffe» på sine posisjoner og vil derved evne å også se hva andre gjør på andre posisjoner for å lære den veien. På søndagens start var vi «bare» 5 om bord. Greg, Bjørn og Jan Andreas var borte. Alle 3 posisjonene er like kritiske og vil bremse oss ned uten optimal behandling.. I tillegg var vi 270 kilo mindre på ripa noe som også bremser oss ned i så mye vind det var denne dagen. Men Eira tok storseilet på kryss og slør, mens hun tok fordekket sammen med Leif Martin på spinnakerstrekkene. Kurt og Jarle bjørn har forandret seg fra å være «2 gode naboer» til kontrollfrikere i cockpit. På søndag hadde de stålkontroll og INGEN feil ble begått. Vi seilte dog litt mer konservativt enn vi ville gjort med fullt mannskap noe som resulterte i at vi ikke skiftet spinnakere/gennaker i «luften». Vi ville vel også ha ha satt en gennaker på vei ned på slørestrekket, men med slik underbemanning og true vindvinkel på 95 til 110 grader opp mot 16-17 knop vurderte vi at en sikker slørelegg med genoa var tryggere for å sikre plassen vår. Med med fullt mannskap ville den garantert ha blitt satt, og vi hadde kommet enda tidligere i mål. Når det er sagt var vi ikke mer konservative enn at vi tok en «kiwidrop» ved første spoinnakernedtak. med Eira som «sewerbitch» , Leif Martin på fordekk og stålkontroll i Cockpit fra Kurt og Jarle Bjørn hadde vi 0,- zero, nada, no, null problem. Jeg er stolt, mannskapet er blitt gode !!! Morten Christensen, skipper Betty Boop
Great success!
Som nevnt i forrige innlegg var startfeltet pepret med knallsterke konkurrenter i dagens Ulabrand-seilas. Vår strategi ble derfor å se an starten til de sterkeste i klassen. Dette, sammen med litt problemer med genoaen, gjorde at vi ikke krysset startlinjen før 10 minutter etter signalet (!). Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk, og vi utnyttet stadig endrende forhold og jobbet oss opp i toppen.
Meget bra boathandling i dag, og vi tok seieren i et felt fylt av båter med skyhøye LYS-tall!
Vi gleder oss til morgendagens seilas hvor vi igjen skal vise at vi kan spise kirsebær med de store.
Dagens resultater: http://kns.no/nor/Regatta/Regattasider/Ulabrandseilasen/Resultater/Resultater+2011.b7C_wlrYWQ.ips
Årets tøffeste startfelt ?
Dill X 119, Jokerman X-50, NN x-46, More Chaos Swan 56, Al Capone GP 42, Braveheart IMX 38, Non Stop Elan 37, Pangea SunFast 43, Pakalolo Mumm 36, Carconcave ILC 40.
Med nest laveste LYS tall trenger vi for en gangs skyld ikke være først i mål. Men langt etter kan vi heller ikke være. Teoretisk skal det bli tøft å matche rendyrkede regattamaskiner ILC 40, GP 42, IMX 38 og Mumm 36 i lite vind på Lørdag. På søndag derimot ser det stygt ut for storseilet vårt, med meldt vindstyrke på 15 KTS vind og 22,5 KTS i kastene. Da skal vi i tillegg få stooore problemer med de store cruiser/racerne som X-50, X-46, Swan 56 i tillegg til de nevnte rendyrkede regattamaskinene. Vel, dette er teori, la oss se hva vi kan få til i praksis. Vi er jo en gjeng som elsker å seile og konkurrere. Tøffere startfelt enn dette kan jeg ikke huske å ha hatt.
Verdens dårligste start
Vi klarte verdens dårligste start i Bundefjorden onsdag 7 september.
Med underbemanning (3 mann short) og en skipper som ikke greier å beregne avstand til startlinjen, greide vi i går å levere tidenes dårligste start. Det tok oss ca 3 minutter å komme over startlinjen, og dermed ble vi liggende i fisen til hele feltet, uten å ha sjanse til å komme avgårde i fri vind på topp av feltet. Men slik er det, vi må være våkne og hele tiden på alert for å hevde oss i Bundefjorden. Der er det mange, (eller bare) fantastisk flinke seilere. Vi fikk en protest fra Eureka Elan 37 ved at vi ikke ga plass for målgang, som jeg mener vi ikke trenger da målgang og start ikke omfattes av plass for merke regelen. Protesten ble ikke tatt til følge og det kan dermed tyde på at vi hadde rett. Hører gjerne på andre synspunkter på dette i vårt kommentarfelt.
Vi opplevde også tidenes haggelbyge. Det kom så tett og hardt at det gjorde vondt på henda gjennom seilhanskene ! Cockpiten ble fylt av haggel og det var omtrent umulig å se noe som helst. Ikke bare var det dårlig sikt, men det haglet så hardt at det var farlig å se uten å dekke til hodet skikkelig.
Boathandlingen imidlertid gikk på skinner, og selv med underbemanning gjorde vi en haug av seilskift i de meget varierende vindforholdene. Kan vel ikke si at vi traff på veivalg eller boatspeed, men det er helt OK. Vi manglet mast, luke og taktiker og dette gir dårligere muligheter for skikkelig trim og taktikk. I tillegg så er vi forferdeliug nervøse for storseilet, som har røket 2 ganger allerede denne sesongen. Nå er det bare tapet sammen og sydd i likene. Formen på storseilet ser ut som en stor potetsekk. Greg sitter bare å rister på hodet og peker på det som en gang var et storseil. Har blir også frustrert over dette, og nå har han snart ikke mer hår å rive av hodet.
Men Greg kan glede seg til våren………Med et splitter nytt Fathead storseil får han nok å temme !
Kulingen som ikke skulle komme
Vi hadde vel egentlig nesten bestemt at vi skulle gi oss hvis det ble kuling på Hollenderen. På grunn av et pill råttent storseil hadde vi ihvertfall diskutert det og jeg som skipper hadde vel i grunn allerede bestemt meg for det. Men det er rart med det. Når det er igjen 2-3 nautiske til runding og båten går som et lokomotiv, jaq da finnes ikke slike tanker i hodet lenger. Hadde vi tatt et rev, ville kanskje storseilet ha holdt rundt Hollenderbåen. Men hvem vil reve under regatta, når vi har full balanse i båten og gjør kanon høyde og fart ?
Resulatet ble ihvertfall at storseilet revnet 1,9 nautiske før hollenderbåen. Storseilet ble tatt ned, og vi fortsatte ! Men på de siste 1,9 brukte vi hele 40 minutter ! Med bare genoa 3 oppe på 30 kvadrat var det ikke veldig lett å seilet høyt, så det ble mye sløring frem og tilbake for å komme rundt.
Det var dog god underholdning å bli forbiseilt av «alle» på slørestrekket ned til storegrunnen og lensen oppover innenfor Rauøy og Sletterøyene. I mangel av diesel måtte vi seile tilbake til Son, så når vi var nede bak øyene ved sletter på vei mot Eldøya, var det såpass rolig at vi satt spinnaker , og tok ned 3`ern. Spinnaker uten storseil var skikkelig ubehagelig, uten balanse i båten i det hele tatt. Å jibbe uten storseil var heller ingen lett oppgave. Men det gikk, og vi kom inn 4 sist i klassen. Ikke dårlig uten storseil.
Race ready !
Bjørn, Greg og Morten har tatt båten på land i dag og slipt den under med 180 våtslipepapir. Det hjalp godt på farten, hele 6,0 knop på 2000 o/min har vi aldri hatt før, til sammenligning hadde vi 5,6 kts før vi tok på land. I tillegg har vi lettet båten for 200 kg dødvekt. Hadde skipperne på Ille Moro, Extreme, Brodinas, Runabout, Andante, Pakalolo og andre sett hva vi seiler rundt med på onsdagregattanene hadde de sannsynlig fått seg en god latter. Men nå er det meste tømt. Fra grill, dødmann, våtdrakter, jolleseil, årer fiskeutstyr, cocpitbord i teak, strømaggregat, sykler, , sprayhood og cockpitkalesje. Skal også tømme ut ca 150 liter med vann. Mannskap blir også nødt til denne gang å sette bagger etc på brygga i Son.
Pølsebane i Bundefjorden – ledelse sammenlagt
Etter storseilhavari under Moss Raymarine Race i helgen var vi sultne på pølsebane-revansj i Bundefjorden. Det ble noe bra og noe ikke fullt så bra. Vi prøvde med stort hell en ny måte å berge spinnaker i lo på – fordekk sender brasehjørnet rett ned i luka hvor Leif Martin for anledningen var «sewer bitch» under dekk og drar hele stasen ned alene. Da kommer skjøtehjørnet det nye brasehjørnet først opp når vi heiser igjen – vi fikk ingen «BH-er»/tvinn ved noen av heisingene: suksess! Mye action på fordekk idag, undertegnede klarte å dette nedi luka, heldigvis uten særlige men. Ellers var vi litt ufokuserte ved slag, jibb og spinnakertrimming, noe som gjorde at skipper endelig fikk brukt kjeften litt igjen – det satte han nok pris på. Vi andre får begrense løsemiddelinntaket til dager uten seiling. Litt terping med gennaker hjemover var nok på sin plass.
Det ble en 5. plass i storbåtklassen i dag, noe som innebærer at vi faktisk leder sammenlagt! Dette bør være en viktig motivasjonsfaktor for fullt fokus ut høstsesongen. Neste utfordring blir Hollænder’n til helgen – da går vi for pokal!
Tjørn rundt ikke noe for oss.
se hvorfor: Dette er galskap.
Storseilet revnet
Desverre revnet storseilet i regatta nr 2 i Moss i helgen. Første regatta gikk ikke veldig bra, men vi endte utrolig nok på en 4 plass allikevel. Det er vi selvsagt veldig fornøyd med. I 2dre regatta fikk vi en mye bedre start, og fikk slått oss ut i fri vind allerede etter ett minutt etter start. Vi passerte derfor toppmerke sammen med de store båtene i ORC . Vi fikk et timeglass i spinnakeren som vi brukte endel tid på å riste ut. Ved runding bunnmerke passerte vi sammen med Pakalolo, en Mumm 36. Veldig morsomt å matche disse opp halve banen før storseilet sa takk for seg. Dermed var seilingen over for denne helgen i hvertfall. Kurt fikk plass ombord på en X-41 på søndag, mens Greg intok Ille moro. Leif Martin og Jarle Bjørn hadde også mulighet for å hoppe ombord i andre båter, noe de ved neste anledning absolutt bør gjøre. Dette lærer vi mye av. Storseilet skal en tur til Tønsberg i morgen, og forhåpentligvis får de lappet det sammen slik at det holder ut sesongen.
Betty Boop II 